Hvordan jobbe brukerorientert?

Gode digitale tjenester kjennetegnes ved at løsningen designes med brukerne i sentrum. Dette er også et av hovedprioriteringene i regjeringens IKT-politikk. Starter du prosjektet med å tenke på hva utfordringen er, og for hvem, er du på god vei til å lykkes med digitaliseringsarbeidet.


Denne trinnvise guiden er veiledende og de fleste prosjekter vil være en iterativ prosess hvor man gjør innsiktsarbeid og tester ut løsninger i flere omganger.

  1. Hva er dagens utfordring?
    Start med å definere problemet. Hva er det dere skal løse? Med et klart avgrenset problem er det lettere å lage en klar løsning. Her kan det være en idé å samle prosjektgruppen, komme vekk fra møtebordet og bruke post-its på veggene.
  2. Hvem er brukerne og hvilke behov har de?
    Neste steg er å lage en oversikt over hvem brukerne er. I de fleste tilfellene skal man lage løsninger som fungerer for flere brukergrupper. Er det innbyggere eller aktører i næringslivet? Hvilken bakgrunn har de? Er de digitale eller ikke så vant til å bruke digitale tjenester? I denne fasen gjøres det typisk innledende innsiktsarbeid i form av intervjuer, observasjoner eller fokusgruppe.
  3. Hva er databehovet?
    Behovet for en digital løsning starter gjerne med at det er behov for å samle inn data. Start med å undersøke om andre har dataene du trenger og om disse er tilgjengelige for gjenbruk. Det kan du sjekke i Felles datakatalog. Hvis ikke - hvordan kan du spørre på en måte som krever minst mulig av brukerne? Noen ganger kan det være en idé å prøve noe annet enn opplagte løsninger hvor man spør i form av et skjema.
  4. Skisse til ny løsning
    Før du går i gang med den tekniske tjenesteutviklingen anbefaler vi at du lager skisser til mulige løsninger - for eksempel i form av konseptbeskrivelser, papirskisser og/eller klikkbare prototyper. Skal du lage et skjema, vil det være nyttig å sette opp en oversikt over flyten i skjemaet. Dette kan du gjøre både på papir eller digitalt. Det trenger ikke være særlig avansert; powerpoint kan fungere like fint som et prototypeprogram.
  5. Brukerteste
    Det er alltid lurt å brukerteste i flere faser av prosjektet. Gjennom brukertester måler du om det du lager treffer brukernes behov. Det er en god investering å gjøre dette tidlig i prosjektet, slik at du ikke bruker penger på å utvikle en løsning som ikke løser utfordringene.

    Å brukerteste trenger ikke være veldig avansert, hverken med tanke på oppsett eller antall testpersoner. Du kan teste på papirskisser eller bruke en powerpoint-presentasjon med skisser, og du vil fortsatt kunne la brukerne få en følelse av hvordan løsningen virker. En tommelfingerregel er at hvis du har testet på fem personer har du funnet 80 % av brukervennlighetsfeilene (Jacob Nielsen, 2000).
  6. Justere og brukerteste på nytt
    Etter en brukertest vil det være ting å justere på. Det kan være større ting slik som navigasjon og flyt, men også små justeringer som har mye å si for om brukeren får til å løse det de skal ha gjort, slik som språk eller mindre endringer i interaksjonsdesignet. Hvis det er behov for å gjøre større endringer kan det være lurt å ta en ny brukertest for å sjekke om justeringene har ønsket effekt.

    Et tegn på om du har lykkes å lage en løsning som treffer brukernes behov er hvis de fleste brukerne i brukertesten klarer å gjennomføre det de skal ha gjort på nettstedet eller løsningen din uten hjelp, og innenfor en fornuftig tidsramme. Husk også å lytte til magefølelsen!